FORSVARET AV

NORGE

Forsvarssjefens nylige avgitte råd om hva Norge trenger

– trenger vi mer?

Vi støtter hovedtrekkene i det fagmilitære rådet til forsvarssjefen. Rådet er faglig godt begrunnet og er en god start. Men det er, som forsvarssjefen stadig understreker, et minimumsforsvar. Dersom Norge blir utsatt for en alvorlig prøve, vil et minimumsforsvar bli for spinkelt. Det skaper usikkerhet rundt hvordan Norge vil greie å håndtere situasjonen. Forsvarssjefen har indirekte erkjent at han har måttet ta hensyn til hva han tror er økonomisk mulig å få politikerne med på. Forsvaret er bygget så mye ned de siste årene, at selv det å komme tilbake til et minimumsforsvar er et stort, økonomisk krafttak. Vi, som representerer mange med sterk tilknytning til Forsvaret og norske borgere som har et levende engasjement for forsvaret av Norge, trenger ikke ta de samme hensyn. Vi kan si hva vi mener Norge faktisk trenger.

Er det Forsvaret vi har, med NATO i ryggen, sterkt nok til å forebygge voldsmakt mot Norge?

Det er viktig at Norge gjennom NATO-alliansen etablerer en tilstrekkelig voldsforebyggende terskel. Våre omgivelser må vite at det å bruke makt mot Norge, med NATO i ryggen, vil få så store konsekvenser politisk og militært, at man tenker seg nøye om før man går til et slikt skritt. Våre omgivelser må vite at Norge vil motta hjelp fra våre allierte i tide, og at vi kan yte motstand lenge nok. Våre omgivelser

må også vite at vi kan ta imot den hjelpen vi får ved å yte den nødvendige beskyttelsen knyttet til mottaket av allierte styrker. Det vil gjøre det enklere for våre allierte å ta beslutningen om å komme til Norges unnsetning når vi faktisk trenger det.

Forsvaret vårt er ikke det forsvaret vi har besluttet at vi skal ha

Norge er medlem av NATO. Det gir oss rettigheter, men også plikter. Blant annet å holde oss med et robust forsvar som kan takle negative svingninger i de sikkerhetspolitiske omgivelsene. Trusselbildet er nå endret. Forsvarsbudsjettene har over flere år vært i utakt med de faglige og politiske ambisjonene som har blitt formulert. Konsekvensen er at Forsvaret ikke lenger er i stand til å løse sine grunnleggende oppgaver på en betryggende måte. Fartøyer ligger til kai, fly er ikke i lufta og hær- og heimevernsavdelinger øver ikke nok. Det er alvorlig. Ansvaret for dette ligger ikke hos de avdelinger og ansatte i Forsvaret som hver dag, under stadig mer krevende rammevilkår, gjør en fantastisk jobb både hjemme og ute. Ansvaret ligger hos de bevilgende myndigheter.

Regjeringen synes å mangle vilje til å følge opp sine forpliktelser til NATO

I 2015 bruker Norge ca. 1,4 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) til forsvarsformål. På NATO-toppmøtet i Wales i september 2014 sluttet Norge seg til at alle NATOs medlemsland i løpet av de neste 10 år skulle heve sine forsvarsbudsjetter til 2 prosent av egne BNP. Norges regjering synes å være lite interessert i å oppfylle dette vedtaket. Det bekymrer oss at vi ikke stiller de samme krav til oss selv som til andre. Ikke minst fordi det sender helt feil signaler til alliansen i en tid der vår framtid kan bli avhengig av at solidariteten i NATO er sterk og ikke svak. Dersom Norge, som ett av verdens rikeste land, mener at det ikke er viktig å gjennomføre vedtaket kan vi heller ikke forvente at andre medlemsland tar sine forpliktelser i NATO tilstrekkelig på alvor. Gitt at NATO er garantisten for Norges selvstendighet og sikkerhet, bør en slik uklarhet bekymre oss.

Hva med Forsvaret vårt hvis vi fortsetter som før?

I likhet med en rekke tidligere regjeringer har heller ikke nåværende regjering bevilget nok penger til Forsvaret i sine årlige budsjettforslag. Dersom vårt lands myndigheter fortsetter med forsvarsbudsjetter som ikke kompenserer for den reelle prisveksten i forsvarssektoren, slik tilfellet har vært de siste 20 år, legger vi grunnlaget for et militært forsvar som ikke gir noen mening. En slik utvikling er stikk i strid med den brede folkelige oppslutningen om at vi skal ha et militært forsvar som er i stand til å beskytte landets borgere også mot et militært angrep fra en annen stat eller fiendtlige grupperinger.


VI FORVENTER FØLGENDE AV REGJERINGEN

  1. 1. Norge må følge opp 2-prosentmålet fra NATO-toppmøtet i Wales. I den nye langtidsplanen for Forsvaret må det finnes en opptrappingsplan for Forsvaret, slik at Norge viser at vi faktisk har til hensikt følge opp de forpliktelsene vi påtar oss i formelle vedtak i internasjonale fora.
  2. 2. Norge må snarest mulig få på plass en budsjettmekanisme i statsbudsjettet som bidrar til automatisk og årlig oppjustering av forsvarsbudsjettene i tråd med den reelle prisveksten i forsvarssektoren.
  3. 3. Regjeringen må sørge for å fullfinansiere Forsvaret i tråd med gjeldende langtidsplan. Gitt den sikkerhetspolitiske situasjonen bør dette skje umiddelbart. I år mangler Forsvaret ca. 1,2 mrd. kr til tilstedeværelse, trening, øvelser og vedlikehold. Budsjettforslaget for 2016 vil ikke bøte på dette.

OPPROP 11. NOVEMBER 2015

NORGES OFFISERSFORBUND – NOF BEFALETS FELLESORGANISASJON – BFO NORGES FORSVARSFORENING

NORGES RESERVEOFFISERSFORBUND – NROF NORGES VETERANFORBUND FOR INTERNASJONALE OPERASJONER – NVIO

KVINNERS FRIVILLIGE BEREDSKAP – KFB INSTITUTT FOR FORSVARSOPPLYSNING – IFO DET FRIVILLIGE SKYTTERVESEN

SJØMILITÆRE SAMFUND NORGES LOTTEFORBUND LUFTMILITÆRT SAMFUND

NTL/F – NORSK TJENESTEMANNSLAG/FORSVARET PEFO – PERSONELLFORBUNDET